Striasbeagler

grunnprinsippene i avl og genetikk________________________________________

Norske beagler har gjennomgående god helse og målet i hundeavlen er funksjonelt friske hunder med en konstruksjon og en mentalitet typisk for rasen. Vi ønsker hunder som lever et langt og lykkelig liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet.

En forutsetning for fornuftig avlsarbeid er forståelse av grunnprinsippene, og uten dem vil det være nesten umulig å forstå hvordan vi bør forme vårt avlsarbeid og hva vi kan gjøre for å prøve å unngå de helt store overraskelsene. Det stilles derfor store krav til oppdrettere, og kunnskap kombinert med åpenhet er de viktigste verktøyene vi har i avlsarbeidet.

celledeling- Hele kroppen er bygget opp av små celler, og inne i disse cellene finner man arvemassen. det skjer en stadig utskiftning av cellene , slik at det produseres nye celler gjennom hele livet. Eneste cellene som ikke er fornybare er nervecellene.

Mitose- Det er vanlig celledeling der dattercellene får nøyaktig samme genetiske informasjonen som morcellen. Når kroppen vokser eller celler skiftes ut er det gjennom mitose.

Meiose- er celledeling av kjønnscellene. Under befrukting smelter to celler sammen og danner grunnlaget for et nytt individ. Dersom begge cellene hadde all genetisk informasjon fra hver av foreldrene, ville avkommet fått dobbelt opp av gener. Naturen har derfor kommet med en løsning på dette; Reduksjonsdeling (også kalt meiose) før befrukting skjer. Under befrukting føres bare halvparten av arvematerialet videre til hver kjønnscelle, og ved sammensmelting av to kjønnsceller får den nye cellen normalt antall kromosomer. En celle som har halvparten av antall kromosomer, slik som sædcelle og eggcelle, kalles haploid(n). Når de smelter sammen kalles de diploid celle(2n)

kromosomer-Arveanleggene (genene) er plassert i kromosomer som befinner seg inni cellekjernene. Kromosomer består av en lang kjede med dna som er festet til hverandre med to tynne spiraltråder, og den ser ut som en spiral.

Hver celle i kroppen har et bestemt antall kromosomer avhengig av dyrearten. Hundene har 78 kromosomer, mens menneskene har 46 stk. To av kromosomene er kjønnskromosomer, mens de resterende kalles autosomer. Kjønnskromosomene kalles x og y, og de har forskjellige størrelser. Y kromosomet er mindre enn x kromosomet. Hunnen har to x kromosomer, mens hannen har x og y kromosomer. Ved reproduksjon vil cellen alltid ha et x kromosom fra hunnen, og et x eller y kromosom fra faren. Det er derfor hannen bestemmer hvilket kjønn avkommet blir.

Et kromosompar består av to kromosomer som er kodet for samme type egenskap(homologe kromosomer), men ofte av ulike varianter. Et eksempel på dette er øyefarge. Cellene er kodet for å utvikle celler til øyner, men det ene kromosmet kan ha genet for blå øyne og det andre kan ha genet for brunt.

Hvert kromosom har sitt eget genmønster der genene har sin helt bestemte plass, også kalt locus. Alternative former av gener som kan oppta plassen på samme locus, kalles alleler. Hvert individ har bare to alleler i et locus, et på hvert kromosom.

Dersom det befinner seg identiske gener(alleler) på begge kromosomene i et bestemt locus kalles dette homozygot, mens dersom genene er ulike kalles dette for heterozygot. Dersom en hund har genet for brun pels (b) på begge kromosomene, vil den være homozygot for brun farge (bb) . En hund som har genet for brun pels på det ene genet (b) og genet for sort pels på det andre (B) vil være heterozygot (Bb)

Ikke alle gener har like stor gjennomslagskraft, og dette gjør at det blir forskjeller i pelsfarge, øynefarge osv. Det kalles dominante og recessive (vikende) gen. Dominante alleler i et locus blir betegnet med stor bokstav (foreks B) mens det recessive genet betegnes med små bokstaver (b)

tispe bb	hann bb	b	b
b		bb	bb
b		bb	bb

kvalitativ nedarving vil si at en kan inndele dyrene i grupper som enten har en egenskap eller ikke har denne egenskapen. Foreksempel puddel kan enten være sort eller hvit, og det er ikke ulike grader av sort eller av hvit.

kvantitativ nedarving vil si at egenskapene er av en slik art at de kan komme til uttrykk i ulike grader. De kan inndeles i grupper som har mer eller mindre av egenskapene. Hofteleddsdysplasi (HD) er et godt eksempel på kvantitavit nedarving. Det finnes ingen skarp grense mellom hvordan hoftene ser ut på en hund med svak hd og en hund med middels hd. Overgangen er flytende, og derfor benyttes det måleinstrumenter for å fastslå hvilken gruppe hunden skal havne i. Om det er fri for hd, svak grad, middels grad eller sterk grad.

Det finnes utrolige mange hunderaser og variasjonene mellom dem er stor. Dette har gitt opprinnelsen til begrepet mutasjon. Normalt nedarves arveanleggene fra generasjon til generasjon uten forandring, men innimellom ser man nye egenskaper som viser seg å være arvelige. Dette må skyldes en forandring i arveanleggeen og kalles mutasjoner. Vår seleksjon av disse mutasjonene er årsaken til den enorme variasjonen blant dagens hunderaser.

Arv og miljø__________________________________________________________________

Den oppfatningen vi har av en hunds egenskaper er ikke bare et resultat av dens genetiske sammensetning og genenes virkning, men også en kombinasjon av arv og miljø. Det er en rekke miljøfaktorer som påvirker hunden gjennom dens liv. Det starter allerede på fosterstadiet og fortsetter i den viktig valpetiden. Påvirkning fra kullsøsken og mor er viktig, det samme gjelder foring, stell, omsorg og mosjon gjennom hele hundens liv. Når en som oppdretter skal velge ut avsdyr kan det være vanskelig å skille mellom det som er genetisk bestemt og det som er ytre faktorer(miljø)

genotype og fenotype er to viktige begreper når en driver med genetikk og avlsarbeid. De forteller betydningen av de genetiske faktorene i forhold til de totale miljøfaktorene. Genotypen for en egenskap forteller hvilken genetisk utrustning hunden har for den spesifikke egenskapen. Når vi ser på en hund er det hundens fenotype vi betrakter. med andre ord er fenotype den egenskapen slik den fortoner seg for oss- det vi ser med det blotte øye.

Når en skal undersøke hundens hd status er det snakk om fenotype. det kan være vanskelig å vurdere om hundens forskjellige egenskaper er et resultat av arv eller om miljøfaktorer har hatt en stor innflytelse på utformingen av egenskapene.

Det kan kanskje virke unødvendig med kunnskap om gener når en skal drive oppdrett da en i det praktiske avlsarbeidet er en mer opptatt av egenskaper enn gener. Men vanligvis ønsker en å oppnå to ting med det avsarbeidet en gjør:

velge ut de beste hundene med de beste arveanleggene
sørge for at de beste får flere avkom enn de andre

Som oppdretter kan en møte på problemer/defekter som dukker opp i rasen og da er det viktig med litt genetisk bakgrunn slik at en kan finne ut hvordan defekten/problemene nedarves. Dermed vil en ha mulighet til å sette i verk effektive tiltak for å bekjempe eller kontrollere dette.

Ulike avlsmetoder og begreper_____________________________________________

Vi har en rekke forskjellige avlsmetoder, og klassifiseringene kan variere fra lærebok til lærebok. Men prinsippene er de samme for alle, nemlig at inndelingsgrunnlaget er basert på den innvirkning avlsmetoden har på graden av homozygoti.

Innavl defineres som parring mellom individer som er mer beslektet med hverandre enn det gjennomsnittlige slektskap innenfor rasen. Hvor tett parringer ut fra denne definisjonen er innavl, avhenger av den enkelte rasen. I raser hvor store deler av hundene er i nær slekt med hverandre, kan parring mellom to oldebarn av en hund være utavl, mens for andre raser vil det etter samme definisjon være innavl. Rent praktisk vil innavl være parring av nære slektinger, men begrepet nære slektninger gir rom for tolkninger. Noen mener nære slektninger er fullsøsken eller foreldre/avkom, mens andre mener det er parring mellom søskenbarn.

Innavl mellom beslektede individer som deler gener og gir avkommet manglende genetisk variasjon. Når Individer i nær slekt får unger med hverandre, er risikoen for svekket arveanlegg i begge de to genutgavene tilstede. Innavl reduserer med andre ord graden av genetisk variasjon, og øker andelen av såkalte homozygote individer (individer som har to like alleler av et gen i cellene). Dette fører til at eventuelle dårlige egenskaper akkumuleres, som for eksempel genetiske sykdommer, og det kan oppstå svake eller syke individer med redusert overlevelsesevne.

Linjeavl er et begrep som benyttes om avl der en spesiell arvelinje går igjen på ulike steder i stamtavlen. Linjeavl kalles også organisering av nedarvede egenskaper. Linjeavl er altså en form for innavl, der en eller flere bestemte arvelinjer inngår på flere nivåer. Mange hevder at lijeavl er en «mildere form» for innavl, men risikoen er betydelig og resultatene i mange tilfeller også uønskelige.

Linjeavl foregår helst med dyr som holder spesielt høy kvalitet. Et eksempel på linjeavl er når en oppdretter søker å tilføre en bestemt arvelinje, ofte etter et bestemt hanndyr, til avkommet. Som regel av eksteriør- eller ytelsesmessige årsaker, men av og til også av psykologiske årsaker. Faremomenet med linjeavl er at andre oppdrettere vil ønske å gjøre det samme, slik at enkeltindivider vil gå igjen i avkommets stamtavle på flere nivåer og i flere anelinjer.

forutsetningen for å lykkes i linjeavl er at man så langt som mulig vet hva man driver med. det er viktig at man virkelig kjenner individenes bakgrunn. med det menes at en vet deres styrker, men også deres svakheter målsettingen for linjeavl er å forsterke de positve egenskapene hos hunden, men man kan riskere å doble de negative. dette bør en ta høyde for når en driver linjeavl. linjeavl er ikke å anbefale for nybegynnere, da de ikke har nok forutsetning til å kjenne hundene i generasjoner bakover.

Utavl er avl med dyr som er mindre beslektet med hverandre enn det gjennomsnittlige slektskapet i en populasjon er. Man kan således hevde at utavl er det motsatte av innavl. Utavl brukes gjerne for å begrense effekten av innavl og/eller linjeavl.

Kryssavl innebærer parring mellom individer i forskjellige raser og er lite brukt i hundeavl. Denne avlsmetoden er det stort sett hundene selv som velg (Gatemix), som regel mot eiers vilje. Kryssavl er nødvendig for å skape en ny rase. Det blir også benyttet i raser som mangler genetisk mangfold, slik som blant annet hygen. Her er det krysset inn andre raser(finsk støver)for å gi større mangfold.

Matadoravl er en avlsmetode som beskriver gjentatt bruk av samme hann, som regel på grunn av popularitet og/eller manglende tilgjengelighet av andre hanner. Matadoravl er en måte å begrense utavl på, der de fleste generasjoner blir mer eller mindre i slekt med hverandre. Gjennom matadoravl kan man således sørge for at det er de beste avlsdyrenes egenskaper som blir videreført, men det bærer også med seg en risiko for reduksjon av rasens genetiske mangfold. Matadoravl har mye til felles med linjeavl, men den foregår kun på et nivå.

Raseavl er avl for å bevare og forbedre en rase eller en type. For at raseavl skal være effektive må det være enighet om målsetningene med avlen. Hovedmålet defineres gjerne i en såkalt rasestandard og målsetningene er gjerne langsiktige.

Ekstremavl er Avl på ekstreme egenskaper der hensikten er å forsterke bestemte fysiologiske eller psykologiske egenskapet. Ekstremavl er ofte et resultat av mennesklige ønsker uten andre praktiske formål enn det visuelle. Ekstremavl har ført til at enkelte hunderaser eller individer ikke lenger kan føde sitt eget avkom uten gjennom keisersnitt. Schäferhund er et eksempel på en rase som med årene har fått stadig mer ekstreme bakbensvinkler.