Frels meg fra utsalg og sikker (mental) ruin....

"Så bind meg, bevogt meg, bedøv meg med vin, og frels meg fra utsalg og sikker ruin!"

Den verste delen jeg vet med å være oppdretter er å skulle annonsere unghunder eller voksne hunder som skal selges/omplasseres. Heldigvis er det langt mellom hver gang det skjer, og jeg glemmer hvor ille det er. Telefonene, sms, meldinger på facebook og ikke minst e-postene som kommer inn hele tiden med alle tenkelige og utenkelige spørsmål og innspill. Det skal være sagt at mange er veldig hyggelige og seriørse som tar kontakt, og dette innlegget er ikke rettet mot dere! Det er rettet mot de mange useriøse henvendelsene som alltid kommer når man annonserer hunder som skal omplasseres eller selges. De som får man til å lure på hvor mange raringer som finnes der ute...Og med litt glimt i øye skal jeg prøve å gjøre en tilnærming på hva man bør eller ikke bør gjøre når man henvender seg om en hund som skal omplasseres.

Man MÅ ikke svare på annonser:
Om noen har annonsert en hund og man ikke er interessert i å overta den selv, så er det ingenting som tilsier at du må kontakte selger og informere om det. For min del er dette helt likegyldig informasjon og jeg kan heller ikke se hvorfor du skulle tro at jeg har interesse av å vite at du er på jakt etter en drever eller terrier og ikke en beagle. Når disse mailene kommer pleier jeg likevel å takke for at de holder meg oppdatert, og ønsker dem lykke til med anskaffelsen. Og i mitt stille sinn håper jeg de vurderer å utvide sin sosiale krets til å inkludere faktiske personer. Mye tyder på at det blir vel mye tid på internett.


Jeg lurte på om du kunne gi meg noen gode råd om.....
Når noen annonserer en hund til salgs så er målsettingen å finne et nytt hjem til den hunden, og ikke for å være tilgjengelig for alle mulige spørsmål om råd og tips om andre raser og hundehold generelt. Du kan heller ikke forvente at man er behjelpelig med nformasjon om andre oppdrettere av samme rasen som skal selges, eller gi råd og veiledning i forhold til hunder du allerede har kjøpt av andre oppdrettere. I likhet med meg vil jeg tro at disse oppdretterne vil sette pris på at du kontakter dem fremfor å spørre andre til råds. Just saying..

Hva er prisen...
Denne mailen går ofte igjen. Ingen spørsmål om hunden, dens bakgrunn eller så mye som litt informasjon om deg selv og hvorfor du er på utkikk etter en hund- bare en enkel linje med "Hva koster hunden"...eller "Pris?"... Som om man fortsatt levde i gamle dager og betalte pr bokstav. Disse mailen besvarer jeg veldig sjelden-  jeg tenker at om ikke interessen større så er ikke du rette person for denne hunden. Som oppdretter ligger det mye tid og energi bak et valpekull, og du kan være sikker på at hunden er verdt hver krone. Du skal vite at ingen hunder fra Aviatrix gis bort- ikke fordi jeg, som oppdretter, skal tjene mest mulig penger, men fordi jeg tror det er lettere å kvitte seg med hunden om man har fått den gratis enn om man har betalt litt for den. Og mitt ansvar ligger hele tiden hos rasen og hunden som skal omplasseres/selges, og derfor er jeg mest opptatt av at den kommer til et godt og permanent hjem.

Villsvin jakt og annen moro....
Når jeg annonserer hunder så spiller jeg med åpne kort- jeg er ikke interessert i å omplassere en hund som jeg vet vil gi sine nye eiere problemer. Jeg verdsetter den tiden jeg har og ønsker ikke å bruke masse tid på besvarelser av telefon og mailer fra fortvilte hundeeiere som er ført bak lyset med feil informasjon. Så når jeg skriver at en hund ikke er prøvd på jakt og at jeg ikke vet noe om dens jaktlige egenskaper så vet jeg faktisk ikke dette. Det er heller ikke så enkelt at man bare kan gå ut en tur og slippe hunden for å teste disse ut. Det vet alle som har jaget inn en hund- det trengs preging og erfaring. Det er heller ikke aktuelt å selge en beagle som prøvekanin til ulike jaktformer den ikke er avlet til- uansett hva du tilbyr av penger. Og det er heller ikke slik at jeg selger hundene ukritisk bare for å "Bli kvitt" hundene.


Godta et avslag...
Som sagt så ligger mitt ansvar hos rasen og hos den hunden som skal omplasseres/selges, og innimellom er det tilfeller hvor jeg får en magefølelse på at dette ikke er rette personene for den aktuelle hunden. Det ingen avgjørelse jeg tar lett på og jeg prøver etter beste evne å  være tydelig og redgjør for hvorfor jeg mener at hunden ikke vil passe inn i den aktuelle familien. Men når beslutningen er tatt så går jeg ikke inn i videre diskusjoner. Og grunnen er enkel- jeg har redgjort for begrunnelsen og det vil ikke føre frem uansett hvilke argumenter som blir brukt. Det kan godt være at jeg tar helt feil og det er helt greit- men hva om jeg hadde rett og hunden ikke får det bra eller at den kommer tilbake etter kort tid. Igjen er det mitt ansvar som oppdretter som veier mest.

Det er ikke sikkert de tenker over at man faktisk tar seg tid til å lese alt som blir  tilsendt, og at man bruker dyrbar tid på å besvare ørten useriøse henvendelser-Tid som kunne vært brukt på mer fornuftige ting. Men en kan velge om en fokusere på det negative eller det positive, og når man har fått blåst ut frustrasjonen så får man se humoren i det hele. Og så får en håpe til det blir lenge til neste gang.

 

Latter er et beroligende middel uten bivirkninger.