BEAGLE GENETISKE TESTER

Sykdommene kan klassifiseres utfra om de arves via en dominant eller recessiv allele. Recessive sykdommer er mest vanlig, fordi hunden kan bære allelen uten å bli syk, og dermed videreføre sykdommen. Først når et avkom får et recessivt allele fra begge foreldre, vil man få et sykt individ. Sykdommer som bæres via dominante alleler, vil derimot medføre 75% syke avkom.

Sykdommer som bæres i recessive alleler medfører derfor et problem for hundeoppdrettere, fordi sykdommen kan hoppe over generasjoner, og avlsdyrene kan ha allelen uten at man vet om det. På beagle har man de siste årene kartlagt flere genetiske sykdommer og utviklet gen tester for dem.

Vi beagle eiere skryter av at beaglen er en frisk rase- og det ønsker man at den også skal være i fremtiden. Genetiske tester gjør det så mye enklere å utelukke at det blir avlet frem valper som har disse sykdommene. Her i Norge kreves det ingen genetiske tester for å registrere valper i NKK. Avlsrådet for beagle krever at man har testet hunden for MLS og Lafora.

MEN alle seriøse beagleoppdrettere følger retningslinjene fra rasens hjemland England- der er det obligatorisk at det testes for
  • MLS
  • LAFORA
I tillegg anbefales det at det testes for:
  • IGS
  • NCCD
Det oppfordres også til at man tester for øvrige genetiske sykdommer som Faktor 7, POAG, PKDef. 
Musladin-Leuke Syndrome (MLS)
MLS er en genetisk betinget tilvekstlidelse i fremfor alt ben, bindevev og hud og forårsakes av en mutasjon i et enkelt gen. MLS- mutationen forekommer hos hunder bare hos beaglerasen, men finnes også i en variant hos mennesker. 
 

MLS resulterer i at beagler blir født med flere defekter slik som

  • korte ytre tær på frambeina(noen ganger på alle fire beina),
  • høyt ansatte ører på en flat skalle med ekstra brusk i dem,
  • skrå smale øyne og
  • veldig tykk og stram hud.
  • Valpene er små av vekst med stivt ganglag selv om ikke alle rammede valper viser alle symptomene.
  • De korte tærne gjør at de går som en ballerina på midt tærne.
Mer informasjon om MLS finner du HER

Lafora 

Imerslund-Gräsbeck Syndrom (IGS)
Imerslund-Gräsbeck syndrom (IGS) er en sykdom man finner hos Beagler, Border Collies, Australian Shepherds, Giant Schnauzers og hos mennesker. Hunder kan ikke produsere vitaminet B12 (også kjent som Kobalamin), og er avhengig av opptak gjennom maten ved hjelp av et protein molekyl kalt Intrinsic Factor, som binder B12 og fungerer som et hjelpemiddel for opptak via slimhinnene i tarmen.

Proteinet Cubam (CUBN), som binder seg til B12 og hjelper med transporten fra slimhinnene over til blodbanen, slik at kroppen kan nyttiggjøre seg av B12. Men hos hunder med IGS er det blitt en mutasjon/feil på Cubam proteinet slik at transporten av B12 til blodbanen ikke fungerer og fører til at hunden ikke får opptak av B12 gjennom maten.

Det er flere grunner til at Vitamin B12 er viktig for hunden. Blant annet er B12 viktig for produksjonen av røde blodceller, og utvikling og vedlikeholder av nervesystemet. Uten tilstrekkelig mengder av B12, vil hunden raskt utvikle macrocytic anemi med dårlig vektøkning, dårlig vekst/utvikling og etter hvert vise nevrologiske tegn på at nervestrukturen ikke utvikler seg riktig.

De første ukene etter fødsel er de avhengig av det lageret de har bygd seg opp gjennom svangerskapet, men uten tilførsel vil hunden etter hvert bli så dårlig at den til slutt dør. B12 tilskudd som skal tas oralt (via munnen) hjelper ikke (tarmen kan ikke ta opp B12 som tidligere nevnt)- den eneste måten å få tilført B12 er via ukentlige injeksjoner frem til B12 mengden er på et tilstrekkelig nivå. Deretter kreves regelmessige blodprøver for å sikre tilstrekkelig konsentrasjon og nye injeksjoner når nivået faller. IGS er en sykdom som krever livslang behandling.

Neonatal Cerebellar Cortical Degenerations (NCCD)
Neonatal Cerebellar Cortical Degenerations (NCCD) er en nevrologisk sykdom som påvirker hundens balanse og koordinasjon. Sykdommen skader celler i lillehjernen, den delen av hjernen som regulerer bevegelsen. Skade på lillehjernen forstyrrer hundens likevekt, noe som resulterer i unormale bevegelser og mangel på koordinering.

NCCD er en progressiv, degenerativ sykdom. Rammede hunder virke normale ved fødselen, men begynner å vise kliniske tegn ved tre ukers alder. De er tregere og mindre koordinert enn sine kullsøsken- de faller oftere og er ikke i stand til å koordinere en normal gangart. Disse første symptomene kan omfatte staggende beveglse, står med bredt spredte beina og generell mangel på koordinering. Progresjon av sykdommen kan føre til ristining i kroppen og anfallslignende episoder. Den rammede hunden vil etterhvert ikke lengre være i stand til å bevege seg eller spise, og det mest humane er å avlive hunden. Det er dessverre ingen behandling eller positivt utfall for denne sykdommen.

Les mer om NCCD HER