Jeg tenkte jeg skulle lage en serie hvor jeg belyser noen temaer som ofte går igjen når det gjelder valpedressur, og det første jeg har tenkt å ta opp er valper som biter og knurrer.

Valpetiden kan være en prøvelse, men perioden er heldigvis kortvarig og det går bedre etterhvert som valpen blir eldre. Og om noen år vil du se tilbake på valpetiden og smile av problemene du hadde den gangen. Det er helt vanlig/normalt at valper biter og knurrer, og det skyldes ikke at du har fått en dominant valp eller aggresiv valp i huset. Det finnes en grunn til at de gjør det og jeg skal forklare hvorfor og komme med forslag på løsninger som har fungert for oss.

VALPEN BITER OG KNURRER
Fra valpene er cirka 3 uker gamle ser man de første tegnene på lek med sine søsken. Det er gjennom lek og lekeslossing med kullsøken og mor at den blant annet lærer hvor grensen for fientlighet går og hvordan den skal beherske sitt kjevetrykk. Dersom en valp biter en annen valp for hardt, vil "offeret" raskt stoppe leken og trekke seg unna. Valpen som bet lærer at hvis den biter så hardt som den gjorde vil det forårsake smerte og slutt på lek. Videre lærer valpen hvor mye kjevetrykk som gir smerte hos den som blir utsatt for biting, og er en viktig lærdom for hvordan valpen senere vil kontrollere kjevetrykket.

Når valpen kommer til sin nye familie, vil denne erfaringen videreutvikles. I blant vil valpen bite for hardt, og da er det viktig at eier reagerer med smerteyting, vise misbehag og slutte å leke. Synes man det er søtt og artig, vil valpen lære seg å fortsette å tøye grenser. Her er det viktig å huske at den "lille" valpen vil vokse opp til å bli en voksen hund, og det som en gang var søtt ikke er like søtt hos en voksen hund.

Hunder knurrer i mange situasjoner. De knurrer til hverandre for å si fra at de ønsker avstand, eller at den andre skal slutte med det den driver med. De kan knurre hvis en annen prøver å ta fra dem noe de har. Det er nemlig vanlig høflighet blant hunder at den som har noe, eier det. I hvert fall til den går vekk fra det.

Valpene i en flokk begynner tidlig å knurre til hverandre for å be de andre holde seg unna. Det kan være når de ønsker å sove eller om de har noe de ønsker å ha i fred. For hunder er dette en normal oppførsel, men for oss mennesker forbinder vi det med noe negativt. I likhet med biting, er dette en ting man må lære hunden at den ikke skal gjøre.

Å skulle lære en valp av med å bite og knurre handler egentlig bare om konsekvenser. Hvis det lønner seg å bite, vil den fortsette med det. Noen valper blir veldig ville og kan "knurre" når den blir irrettesatt, og det kan være nærliggende å tro at det er en aggressiv valp. Men igjen- denne oppførselen er helt normal hos valper. Det er valpens måte å leke og tøye grenser på, og det blir din oppgave å lære den at konsekvensen av slik oppførsel blir negativt.

HÅNDTERING AV VALPER SOM BITER OG KNURRER
Den første valpen vi hadde som var veldig til å bite var en hamiltonstøver. Den gangen prøvde vi ut ulike metoder med ulikt resultat. Blant annet hadde jeg lest at en burde smøre inn hendene med stoffer som smakte vond for da ville ikke hunden bite på fingrene. Det stemte ikke og det eneste jeg husker fra denne perioden er hvordan "alt" jeg spiste eller drakk smakte vondt.

Etterhvert lærte vi at det finnes effektive metoder å lære valpen av med denne adferden. Ved "småbiting/tyggig" på fingre/armer kan man presse valpens leppe inn over tennene til valpen og presse lett- på denne måten kjenner valpen hvor vondt det er å bli bitt på. Jeg pleier også å irettesette en valp som biter, med å holde i leppen eller legge to fingre i halsregionen på hunden og si bestemt NEI! Når valpen er liten vil den ikke skjønne dette og prøve seg flere ganger på samme tingen for å se om du mener alvor eller bare vil leke mer. Fungerer ikke metoden går jeg over til neste løsning.

En annen løsning er å gi hunden en "friplass" i huset hvor man man sette hunden uten at den kan gjøre ugang. Det kan enten være et område som er sperret av med kompostgjerder/valpegård eller lignende eller at man fester et bånd en plass hvor hunden kan stå uten at valpen kan gjøre ugang. I det øyeblikket den begynner å bite, tar du den pent å rolig med bort til båndet  og fester den der. Så kan den bare stå der og kjede seg. Valpen kommer sikkert til å bjeffe/hyle og synes fryktelig synd på seg selv, men bare overse dette. Vent til han er rolig, så kan du slippe den løs igjent.  Begynner den å bite igjen, ja da er det tilbake til "skammeplassen".

Biting hos valper er kun en adferd, som forsterkes hvis det lønner seg. Når valpen er stresset eller overstimulert blir det fort mer biting, men den skal likevel ikke bite og det blir din jobb som hundeeier å lære den det. Det kan være en fordel å roe valpen med med å skjerme den i en "time out" og eventuelt gi den litt mental trening som gjør at den blir mer "sliten i hodet" og ikke i beina.

Det er to råd jeg pleier å gi mine valpekjøpere- det ene er å lære valpen til å sove i bur og den andre er å ikke vekke en sovende valp.

Fra den dagen man henter valpen hos oppdretter bør man begynne å lære den å være i bur om natten. På denne måten avgrenser man området valpen oppholder seg om natten og skjermer den fra farlige ting som mulighet til å tygge på ledninger etc. I tillegg vil en valp ikke ønske å gjøre ifra seg der den sover (dette er iboende instinker i hunden), og den vil si ifra når den må ut å luftes den første tiden mens den er valp.

En annen fordel med å lære valpen å ligge i bur er at man kan ha den i nærheten av seg om natten og gi den trøst om det trengs ved å legge en hånd inntil buret uten at man faller for fristelsen å løfte valpen opp i sengen og dermed utsette læreprossessen. En valp som har fått smaken på det behagelige og trygge livet nær deg i sengen vil være vanskeligere å overtale til en natt i bur uten høylytte protester. Etterhvert som valpen finner sin plass i buret kan man gradevis forflytte buret til det stedet hvor man ønsker at valpen skal sove om natten- for eksempel i gangen etc.

Når man transporterer hunder i bil skal den den være sikret i bur, og derfor er det en stor fordel om den allerede har lært seg å være i bur om natten.

Men en skal ikke bruke buret for å straffe hunden eller som et sted hvor den skal oppholde seg over lengre tid. Det skal være et område hvor den føler seg trygg og som den etterhvert oppsøker på egenhånd for å slappe av i.

Små valper blir fort oppgiret og må begrenses når man ser at det er behov for det. Da kan det være greit å gi den en "timeout" i buret sånn at den kan få hvile seg litt.

Som oppdretter vektlegger jeg veldig prosessen med å lære valpene mellom hva som er rent og urent. Fra de er 2,5-3 uker gamle lærer de å gjøre ifra seg i en såkalt "litterbox" og det er utrolig hvor fort de lærer. Det ligger i instinktene deres å holde soveplassen sin ren og man ser det allerede fra valpene er veldig små at de trekker ut i kanten av valpekassen for å ikke tisse der de ligger. Hva de er blitt vant til som valper avgjør hvor fort rengjøringsprossen vil ta.Vi hentet en valp for mange år siden hos en oppdretter som skrøt av hvor flink hunden var- hun pinker (tisser) bare på avisen. Det hørtes jo veldig lovende ut, men da vi kom og hentet valpen så vi at hele gulvet var dekket med aviser og at det skulle godt gjøres å ikke treffe avisen når hun tisset. Vi slet veldig lenge med å lære henne forskjell på rent og urent.

Når man henter hjem en liten valp må man påberegne at mye av den første tiden vil gå med til å lufte hunden. Små valper har små urinblærer og dårlig kontroll på denne, og de må tisse ofte. Etter at de har sovet, spist, lekt etc må de tisse, og de har det ofte travelt når trangen til å tisse melder seg. Derfor skjer det ofte uhell den første tiden-uten at det er tegn på at noe er galt med valpen. Da kan det være kjekt å ha sko og kobbel klart sånn at man er klar til å "rykket ut" på kort varsel. I starten kan det være lurt på bare løfte valpen opp og bære den ut sånn at den ikke får mulighet til å sette seg ned og tisse inne.

Den første tiden bør du bruke samme utgang hver gang du skal lufte valpen. Bruker du flere dører når du går ut vil det være vanskelig for valpen å vite hvilken dør den skal gå til når den må ut og tisse. Bær valpen ut til samme stedet den har tisset på tidligere. Dette området vil da kjennes kjent og trygt. Jeg pleier å bruke samme "kommando" hver gang jeg lufter valpen: "Nå må du gå på do" eller "Må du gå å tisse". Når den er ferdig er det lurt å gi den positiv tilbakemelding. "Så flink du er!!"

Jeg var på et dressurkurs en gang hvor de snakket om en valpeeier som pleide å "gnure" valpen ned i tisset dersom den hadde vært uheldig å tisse inne for deretter å hive valpen ut. Historien ville ha det til at hunden lærte seg å gnure seg selv i tisset og løpe ut døra! Å straffe en valp med å gnure den i tisse vil ikke tjene noe hensikt. Eneste du kan oppnå er at valpen gjemmer seg bort for å unngå straff.

En liten valp vil ikke klare å holde seg gjennom en hel natt eller arbeidsdag uten å bli luftet. Derfor må du påberegne å stå opp en til to ganger pr natt og lufte den. Lar du den ligge i bur om natten vil den varsle deg om at den må ut og tisse. Små valper er sosiale så prøv å begrens kos og lek når du står opp om natten for å lufte den. De som ikke har anledning til å være hjemme med valpen i starten eller har noen som kan lufte valpen midt på dagen, anbefaler jeg å ta med valpen i et bur i bilen. Gå ut og luft den et par ganger gjennom arbeidsdagen sånn at de gode rutinene kan fortsette (Minner om at hunder i bil ikke må parkeres sånn at de står i sol/varme). Lærer valpen seg at den kan få lov til å tisse inne fra den er valp vil den fortsette når den blir voksen også.

I begynnelsen føler man at man hele tiden er ute og lufter en tissetrengt valp, men med god tålmodighet er denne prossen kort og man har en husrein hund.

Noen unghunder går tilbake til valpestadiet og begynner plutselig å tisse inne igjen. Da er det ingen annen løsning enn å ta et par steg tilbake og starte på ny med de samme rutinene en hadde som valp. Denne perioden går heldigvis over veldig fort.