Nyheter 2019

Showbeagle
Beagle

Utstillings
sesongen 2011

Beagle

05.07.2019 Autorisert eksteriør dommer

I slutten av mai sendte jeg inn alle aspirantarbeidene på dommerutdanning og søkte om autorisasjon på disse rasene. Jeg ble fortalt at behandlingstiden var 3 til 4 måneder- så jeg slo fra meg tanken om å høre noe fra DUK (dommer utdannings komiteen) før til høsten. Du kan derfor tro det ble en svært hyggelig overraskelse da jeg åpnet mailen i dag til disse fantastiske nyheter! Jeg er autorisert til å dømme beagle, drever, dunker, finskstøver, haldenstøver, hamiltonstøver, hygenhund og luzernestøver. Reglene for dommerutdanningen ble endret fra 01.06.19 og derfor må jeg ta et aspirantarbeid på 1 hund til for å bli autorisert på schweizerstøver. Dermed kan jeg dømme alle rasene tilhørende NHKF. 

Det er vanskelig å beskrive hvor stort dette er og hvor mye det betyr for meg. Jeg har drømt om dette i flere år- og nå gleder jeg meg til veien videre! 

Mamma var så stolt over meg da jeg ble tatt opp på dommerutdanningen, og hun gledet seg stort sammen med meg hver gang jeg gikk videre. Hun var så bestemt på at hun skulle være med å se meg dømme hunder- men slik ble det ikke. Men jeg velger å tro at hun smiler like bredt som jeg over de gode nyhetene i dag og hun kommer garantert å være der i tankene mine når jeg debuterer i ringen. 

25.06.19 Beagle med blå øyne

I kullet til Tilly og Johnny ble det født en valp med blå øyne. Det er første gang at det skjer i mitt oppdrett, men det er ikke så uvanlig at det dukker opp valper med blå øyne.

I rasestandarden for beagle står det følgende om dens øyne: "Mørkebrune eller nøttebrune, ganske store. Ikke dyptliggende eller utstående. Plassert med god avstand. Mildt, tiltalende uttrykk." At hunden har blå øyne er ingen diskvalifiserende feil slik at den ikke kan premieres på utstilling, men det blir ansett som en feil og premiegraden blir derfor bli gradert. 

Alle beaglevalper blir født med blå øyne- som gradevis blir mørkere og mørkere etterhvert som de blir eldre. Men denne valpen kommer til å ha blå øyne hele sitt liv. Ser man bort ifra fargen på øynene så er det ingenting feil med synet på hunden. Det antas at de blå øynene skyldes et poligenetisk resessivt gen og at 1 av 16 får det når foreldrene er bærer av genet. 

For eks en hanne og en tispe med mørke brune øyne som er bærer av genet for blå øyne vil ha følgende "genkode" AaBb. Parres disse er oddsene at 1 av 16 får blå øyne. Genet A og/eller B sikrer brune øyne, mens det trengs fire a og b gen for å gi blå øyne (aabb).
 

AB Ab aB ab
AB AABB AABb AaBB AaBb
Ab AABb AAbb AaBb Aabb
aB AaBB AaBb aaBB aaBb
ab AaBb Aabb aaBb aabb


Ser man på de ulike kombinasjonene som kan oppstå som et resultat av denne parringen så ser man at bare 1 av 16 gir dominant brune øyne (AABB), mens alle de andre 14 er bærer av genet for blå øyne. Det vil si at ganske mange hunder kan værer bærer av genet for blå øyne uten at det har gitt seg utslag i valper med blå øye. 

27.05.19 Fjerde og femte aspirantarbeid er i boks

Jeg har hatt en travel, men utrolig interessant og spennende helg. Lørdag var jeg aspirant på drever, dunker, hamiltonstøver, luzernestøver og Schweizerstøver på utstillingen til Hedmark Harehundklubb på Morokulien. Søndag var jeg aspirant på dunker, hamiltonstøver, luzernestøver og schweizerstøver på utstillingen til Østfold harehundklubb. Jeg er nå i boks med antall hunder jeg  trenger for å søke om autorisasjon som dommer på raser underlagt NHKF. 

18.05.09 Tredje aspirantarbeid er i boks

Kl 04.30 startet jeg turen til Telemark og utstilling i regi av Telemark Harehundklubb. Denne gangen var det aspirantarbeid på drever, dunker, hamilton, hygenhund, Luzernestøver og Schweizerstøver som stod for tur. Det er vanskelig å beskrive hvor artig jeg synes dette er og hvor mye det gir meg, men at jeg nyter hvert øyeblikk er det ingen tvil om. Neste helg venter to dager med utstilling og det ser jeg frem til. Egil er heldigvis hjemme og tar seg av hunder og valper i mitt fravær.

12.05.2019 Andre aspirantarbeid er i boks

Til tross for søvnmangel og litt vel mye action de siste dagene (2x valpekull, henting av Poppey i Sverige, og levering av Ellie) så var jeg veldig gira på å reise til Vestfold i dag og gjennomføre mitt andre aspirantarbeid på Beagle, Finskstøver, Haldenstøver og Hygenhund. Det ble en kjempe interessant og lærerik dag- og nå er jeg et skritt nærmere for å nå målet mitt for 2019 om å bli ferdig utdannet dommer. 

11.05.2019 Mischas valper er her

Fredag startet Mischa med oppblokkingen og jeg forberedte meg på at valpene kunne komme i løpet av natten til lørdag. Hun hadde temperaturfall som varte utover lørdags morgen og formiddag. Rundt kl 10.00 kom en vannblære til syne og den var mørkfarget. Denne sprakk etterhvert uten at det skjedde noe mer. Hun var fortsatt lav på temperatur så veterinæren ønsket at jeg tok turen over til henne. Med Egil på jobb ble det litt ekstra arbeid. Jeg hadde ikke lyst å la Tilly og valpene ligge alene hjemme uten tilsyn i flere timer, så det ble til at jeg pakket hele gjengen med meg i bilen. 

Hos veterinæren ble Mischa undersøkt og man kunne kjenne valpen ligge foran bekkenet. Hun fikk kalksprøyter og etterhvert også rie sprøyte uten at det hjalp nevneverdig. Valpen flyttet svært lite på seg. Nok en riesprøyte ble gitt- heller ikke den hjelp særlig så det ble besluttet at det ikke fantes noen annen utvei enn keisersnitt.  Da valpene ble tatt ut fikk vi en bekreftelse på at dette var en riktig beslutning. Det var den minste av valpene som ikke klarte å komme ut- og de øvrige valpene var endel større og ville nok hatt vansker med å passere de også. Første valpen som ble tatt ut var en hannvalp- deretter fulgte 4 tispevalper. Alle valpene som var ventet, klarte seg. 

Mischa fikk oppvåkningsprøyte og vel hjemme igjen var hun såpasset klar at vi introduserte valpene. Hun så mildt sagt skrekkslagen ut over de små valpene som skulle dele valpekasse med henne. Hun godttok at de fikk drikke av henne, men virket rett og slett redd dem de første timene. Jeg må innrømme at jeg var skreptisk til hvordan dette ville gå, men i løpet av et par timer våknet morsinstinktet og hun begynte å pusse og stelle på dem. I dag er hun 100% tilbake og det ser ut til at hun elsker sin nye rolle som mamma for 5 fine valper. 

10.05.2019 Fødselen er i gang...

Kl 09.49 Jeg vet mange av dere har ventet på oppdatering om hvordan det går med valpingen- også her i huset har tålmodigheten fått seg en prøve. Jeg begynte forrige helg å vente på valpene til Tilly- hun ble parret 5 mars og etter "normalen" så var det forventet at de meldte sin ankomst rundt dag 59-60. I dag er det dag 66 etter første (og eneste parring)- og det tyder på at Tilly har "tatt seg" mye senere. Noe som også forklarer hvorfor vi ikke så noe tegn på drektighet på ultralyden.

Jeg måtte en tur til Sverige i går og hente Poppey- som har vært på date der- og da var jeg takknemlig for at Eli- som er veterinær- nok en gang stilte opp som barnevakt for Tilly. Vi var veldig i tvil om vi skulle sette i gang fødselen siden det var gått så mange dager over, men Eli tok bilder av henne og sjekket progestron nivået og alt så bra ut. Så vi besluttet å se det an til i dag. Jeg var hjemme sent så Tilly ble værende hos Eli til i dag, og kl 06.20 ringte Eli og informerte meg om at fødselen nærmet seg. Så da var det bare å hive seg i bilen og hente henne. Før jeg dro fra Kvinesdal kunne vi kjenne at valpen lå rett foran bekkenet- så det var med hjertet i halsen jeg kjørte hjemover. Aldri kjekt om valpene blir født i bilen, men vi kom oss vel hjem og har fått rigget oss i valpekassen. Så nå driver Tilly å presser og jeg regner med at første valp melder sin ankomst om kort tid. Jeg oppdaterer siden med bilder og info underveis!

Kl 10.10 Første valpen- en stor og sterk trefarget tispe- er født og den ble født ute på plenen. Veide 284 gram. Jeg var litt bekymret for jeg kunne kjenne valpen lenge mens den lå i bekkenet og merket at den ikke lå i "posen" lengre. Man har begrenset med tid å få dem ut på da og jeg prøvde å få grep rundt den sånn at jeg kunne dra den ut, men hver gang glapp den. Så vi tok turen ut i hagen og gikk for å skape litt bevegelse og det gjorde nytten. Så jeg var sikker på at den ikke ville klare seg- så desto mer glede da det var fullt liv i den. 

Kl 11.40 kom neste valp- også det en stor og sterk tispevalp. Veide 301 gram.

Tilly tar morsrollen med største selvfølge og vasker og pusser på de små. 

Kl 11.42 kom neste valp- også det en trefarget tispevalp som veide 305 gram. Denne har mer hvite tegninger enn vi vanligvis ser på beaglene våre- så det synes jeg var kjekt!

Kl 13.10 kom neste valp- også det en tricolor tispe som var litt mindre enn de andre valpene. Hun veide 239 gram. 

Så langt har fødselen gått veldig lett- valpene sklir ut uten problemer så jeg håper at det fortsetter til alle er her! (Bank i bordet)

Kl 15.33 Venter på den neste valpen til Tilly. Hun har tatt seg en lengre pause- noe som er veldig normalt i valpingen, men som kan oppleves som eviglangt for meg som sitter ved siden av valpekassen og kikker på klokka:) 

Det ser heller ikke ut som jeg blir arbeidsledig utover kvelden- Mischa ser ut til å synes denne dagen også var et greit tidspunkt for henne å starte oppblokking på. Så akkurat nå er det innredet "for spesielt intresserte" i tv stuen med to valpekasser omgitt av gjerder. Ikke akkurat veldig "trendy", men fungerer utmerket likevel. 

Kl 16.03 kom neste valpen til Tilly. En stor, trefarget tispe som kom med bakbeina først og ble sittende fast. Vekt 336 gram. Det er så vanskelig å vite med så små valper hvor hardt man kan dra og man er livredd for å skade dem i prosessen med å få dem ut. Så jeg måtte jobbe hardt med å få den ut og enda  hardere med å få liv i den igjen. Men tilslutt kom det etterlengtede skriket man venter på når man jobber med gjenoppliving av valper som har blitt sittende fast for lenge. 

Kl 19.51 kom det vi regner med er siste valpen til Tilly. En tricolor tispe som- i likhet med forrige valp- kom med bakbeina først. I tillegg var den "snudd opp-ned)- det vil si at ryggen lå ned og magen opp. Det var ikke antydning til liv i valpen da jeg endelig fikk den ut og lenge så det mørkt ut, men gradevis klare jeg å massere liv i den. Sånn en lykke følelse er det:)

Vel- 6 tisper- det bekrefter også mistanken om at Tilly har tatt seg på et mye senere tidspunkt enn vi har tatt utgangspunkt i. Som sagt så tror jeg at valpingen er over for Tilly sin del- nå blir det å legge seg litt på madrass ved siden av valpene og vente på at valpene til Mischa skal melde sin ankomst. Jeg vil tippe at de kommer i morgen tidlig (håper jeg). Så fort det skjer noe mer på den kanten så oppdaterer jeg siden med bilder og informasjon. Ha en fortsatt fin fredagskveld!

06.05.2019 Oppdatering på valpefronten

Det har vært en travel uke med mange ild i jernen- Poppey som har fått løpetid og skulle til Sverige for parring, Tilly som venter valper denne helgen og jeg som skulle ha mitt første aspirantarbeid. Så med god hjelp av min venn Eli- som også er veterinær- stilte opp som barnevakt for Tilly denne helgen så gikk kabalen opp. Jeg håpet at valpene skulle komme mens hun var der, men nei det ser ikke slik ut! Så vi venter fortsatt på valpene til Tilly og Johnny. Mischa sine valper er forventet født neste helg:) I morgen skal vi til veterinæren og ta røntgenbilde av Mischa. Så da blir det spennende å se hvor mange valper som er ventet!

05.05.2019 Ola har vært på utstilling

Aviatrix`s Fallen Angel "Ola" har vært på utstillingen til Kongsvinger JFF der Niels Brandstrup dømte. Det gikk svært godt for både hund og eier og vi gratulerer med kjempe resultater.

Dommer hadde følgende å si om Ola:
"40cm, stor og kraftig, edel veldig gode prop i kroppen, masku hode, men det er edelt nok, meget gode bev, prima benst," BIR (Best i Rasen)

05.05.2019 Første aspirantarbeid er gjennomført

Jeg har gru-gledet meg til denne dagen. Eller en lengre pause er jeg endelig i gang igjen med neste steg mot drømmen om å bli eksteriørdommer- i dag har jeg gjennomført første aspirantarbeid utstillingen til Sørlandets Harehundklubb. Målet er å bli autorisert på samtlige raser underlagt NHKF i løpet av 2019. I dag er jeg et steg nærmere på rasene beagle, finskstøver, hygenhund og haldenstøver. Helgene fremover kommer til å bli tilbragt på utstillinger- noe jeg ser frem til! 

29.04.2019 Røntgen av Tilly

I dag har Tilly og jeg tatt turen til veterinæren for å ta et røntgenbilde av magen hennes. Som nevnt i innlegget i går så hadde jeg ikke forventet at det ble valper i det hele tatt, så jeg hadde ingen forhåpninger om at det var noe stort kull. Overraskelsen var derfor stor da veterinæren og jeg telte 5 sikre valper, med mulighet for 1 eller 2 bonusvalper. 

I og med at jeg trodde det ikke ble valpekull så har jeg avtalt å utføre første aspirantarbeid på søndag, og da kan man ikke si annet et at man har en dedikert veterinær og venn som stiller opp og påtar seg ansvaret for Tilly mens jeg er opptatt med andre ting.

Cirka 12 mai kommer valpene til Mischa og det er ingen tvil om at hun er drektig. Neste uke tar vi røntgenbilde av henne også sånn at vi er forberedt på hvor mange valper som kan forventes født. Hun er utrolig hengiven og kosete til vanlig, men nå som hun er drektig er det nesten slitsomt for hun ønsker kos og klapp hele tiden! Dette blir både hun og Tillys første kull og vi gleder oss masse til valpene kommer. Ikke mye som slår små beaglevalper- for ikke å snakke om den utrolige gode lukten valper har... Jeg tror det blir en fin forsommer/sommer på Aviatrix!

28.04.2019 Flere gode nyheter...

Det har vært lite å skrive om i det siste, men i dag kan jeg endelig fortelle om et par gode nyheter. I begynnelsen av april fikk vi den nedslående bekreftelsen om at det ikke var valper å se på ultralyden av Tilly. Jeg hadde gledet meg sånn til denne kombinasjonen med Johnny og skuffelsen var stor, men i og med at det er så lite man kan få gjort med det så var det bare å akseptere at sånn var det. Og når man først er innstilt på at tispen ikke er drektig så leter man ikke etter tegn på at hun er det heller. Det var først da vi hadde henne med på ringtrening at jeg la merke til hvor "lavstilt" hun var da Egil stilte henne opp. Etterhvert ble det flere tegn som at hun hadde utviklet jur, var mer hengivene, mer matgal, begynte å miste hår på magen etc. Så tilslutt ringte jeg veterinæren og bestilte time til røntgen. Når skuffelsen har vært så stor så tør man ikke håpe på at det er valper, så både Egil og jeg tok det hele med stor ro. Men når hun stod på undersøkelsesbordet og veterinæren kikket på henne og sa "Ja, hun her så jo drektig ut" så tentes et lite håpe i meg. Tidspunktet for røntgen var ikke ideelt da det var veldig tidlig i mineraliseringen og det var vanskelig å se valpene, men vi fikk en bekreftelse på at hun er drektig! Det blir ikke mange valper, men det spiller ingen rolle så lenge det er valper der! Og jeg har omtrent bært henne på gullstol siden! Gleder meg sånn til Tilly/Johnny valpene kommer til førstkommende helg! Før den tid skal vi ta et nytt bilde av henne sånn at vi vet nøyaktig hvor mange valper hun venter. 

Mischa venter valper helgen etter Tilly- og også hun har lagt seg godt ut! Det vil bli tatt røntgenbilde av henne også den samme uken som valpene er ventet, og så fort jeg vet noe mer om forventet antall så oppdaterer jeg siden med informasjon. Hun er et matvrak for tiden- hun er glad i mat til vanlig også- men nå har hun ikke tid til å løpe rundt i hagen, er bare interessert i å stå på siden av meg og vente på mat. 

Jeg skrev at det var flere gode nyheter og det er det. Vi har ventet lenge på at Poppey skulle komme i løpetid, og på torsdag startet endelig løpetiden hennes. Hun vil bli parret med "Johnny" i begynnelsen av mai. "Johnny" drar tilbake til Canada i begynnelsen av juni, så det passet utrolig fint at hun kom i løpetid nå. 

08.04.2019 Endelig litt gode nyheter

Mischa og jeg har vært hos veterinæren en tur i dag og tatt ultralyd av henne. Etter så mye nedturer på den fronten denne våren så var det ikke fritt for at jeg var litt ekstra spent i dag. Men endelig var det litt gode nyheter- Mischa venter valper rundt 12 mai! Vi så flere fosterblærer på ultralyden, så vi går en spennende tid i møte. 

01.04.2019 Skulle ønske det var en aprilsnarr

En ulykke kommer sjelden alene... og jeg skulle virkelig ønske at dette var en dårlig aprilspøk, men jeg har vært hos veterinæren med Tilly i dag- og dessverre viser det seg at heller ikke hun venter valper. Det er enda for tidlig å si noe om Mischa er drektig eller ikke da hun er på dag 20. Men jeg tar ingen sjanser og sender ut informasjon til alle dere som har vært tålmodige og stått på venteliste om at det dessverre ikke blir noen valper slik at dere kan kontakte andre oppdrettere og sette dere på venteliste hos dem. Dette er en av de tingene jeg hater med å være oppdretter- skuffe folk som har gledet seg til valp i lengre tid. Jeg beklager så mye- skulle virkelig ønske at jeg hadde mer positive nyheter, men er dessverre ikke noe jeg kan gjøre med det!

De sier at når man har holdt på en stund som oppdretter så har man opplevd det meste- vel jeg har aldri hatt flere tisper som ikke har tatt seg så dette er første gang for min del. En erfaring jeg kunne vært for uten. 

31.03.2019 Strandtur med hundene

Endelig ser det ut til at vinteren vil slippe taket og det er så deilig å komme seg ut på tur med hundene uten at man må kle seg i mange lag med klær for ikke å fryse. Denr siste dag før båndtvangen heiv vi oss i bilen og kjørte til Farsund hvor både hunder og vi fikk noen flotte timer på Hanangerstranden. For en nydelig natur vi har i Norge. Hundene fikk løpe fritt langs stranden og det var mye som måtte undersøkes. Litt bilder ble det også tid til!

Jeg har beholdt en hannvalp etter Panda og Johnny- Yankee- og han er blitt hele familiens lille sjarmtroll. Veldig trygg på seg selv og med et fantastisk vesen sjarmerer han både oss og flokken. Han ser veldig lovende ut og jeg gleder meg sånn til å kunne stille han ut med tiden. Men først venter noen måneder med aspirantarbeid i utstillingsringen- kjenner jeg grugleder meg til å ta fatt på den oppgaven igjen. Målet er å bli ferdig med alle 12 rasene denne våren/sommeren- sånn at jeg kan bli autorisert og begynne å dømme selv. 

27.03.2019 Here we go again...

Begynner å bli en gammel melodi dette, men jeg har vært nødt til å ta en pause fra alt som er relatert til avl og oppdrett. Og selv om det var helt nødvendig så føles det helt forferdelig å vite at bunken med ubesvarte mailer bare øker og øker, så jeg har gitt meg selv en frist på å besvare alle mailer innen 2 april.

Denne våren har ikke vært slik jeg hadde forespeilet meg den- med Terrie som fikk 1 valp og Emmi som gikk tom. Men noen ganger er det dessverre slik og det er så lite man kan få gjort med det- men likevel føles det ille å skuffe de som har ventet en stund på valp. "Livet er for kort til å vente på en valp" sa en oppdretter til meg en gang- og det rådet tok jeg den gangen og angret ikke på det etterpå. I disse tider fødes det eller ventes det masse nye beagle kull rundt om i Norge. Så jeg har full forståelse og vil faktisk anbefale at man kikker seg rundt etter andre oppdrettere som planlegger eller venter kull. Jeg bidrar gjerne med å anbefale noen som jeg vet venter valper om kort tid dersom noen ønsker det. Jeg har vært til Sverige og parret både Mischa og Tilly, men en må være realistisk- slik denne våren har vært- at mye kan skje. Det vil fortsatt gå en god uke eller to før jeg med sikkerhet kan fastslå om det ventes valper eller ikke. Og de som har ventet lengst på valp vil bli prioritert dersom det blir født valper.

Ønsker dere en fin uke- og så skal denne strutsen snart få løftet hode opp av sanden og få besvart alle henvendelsene som venter.

11.03.2019 Livstegn...

Endelig litt livstegn fra meg. Siste oppdatering var 17 februar der jeg beskrev de vanskelige første ukene med kullet til Terrie- og jeg hadde håpet at ting endelig snudde seg rundt. Jeg liker absolutt ikke retningen denne hjemmesiden har tatt det siste året hvor jeg stort sett beklager for at jeg ikke har oppdatert hjemmesiden eller besvart mail. Det er ikke slik jeg ønsker at det skal være og heller ikke slik det pleier å være. Men det har vært mye sorg og nedturer som tar på- og jeg hadde virkelig håpet at dette året skulle bli bedre. Dessverre er ikke livet slik...

20 februar døde søskenbarnet mitt av hjernekreft- han ble bare 23 år gammel. Han fikk diagnosen 8 måneder før mamma fikk beskjed om sin diagnose- og jeg husker hvor påvirket hun var da hun ringte meg og fortalte meg at Marcus hadde fått kreft. Lite viste noen av oss hva fremtiden skulle bringe. Kreft er en forferdelig sykdom som rammer hele familien. Og det føles bare feil å skulle ta avskjed med noen som er i startgropen av sitt liv. #Fuckcancer

Jeg vil bare takke for alle hyggelige tilbakemeldinger jeg har fått på mail og melding- det setter jeg veldig pris på. Livet som oppdretter byr på opp og nedturer- og noen ganger går det mer inn på en enn en skulle ønske- men det gir også utrolig mye glede. Valpen til Terrie vokser og har det bra. Det er en veldig liten tispe, men stor selvtillit. Og vi nyter hver dag sammen med henne.

I januar ble Emmi parret med Johnny, men dessverre blir det ingen valper her. Sånn er det noen ganger og vi får prøve igjen senere. Tilly og Mischa har fått løpetid og har tatt turen til Sverige. Tilly ble parret forrige uke og vi krysser fingrer for at det blir vellykket parringer på Mischa denne uken. Til dere som venter på valp fra Emmi så må jeg bare beklage, men det er en av tingene man ikke får gjort noe med. Vi håper at det blir bedre lykke med Tilly og Mischa og dere vil selvfølgelig få tilbud om en valp herfra dersom alt går etter planen.

07.01.2019 Forsinket nyttårshilsen

 Vil med dette ønske dere et riktig godt nytt år! Og jeg håper at 2019 blir alt du har drømt om og mer!

I hovedtrekk var 2018 stort sett preget av mamma sin sykdom og bortgang, men når jeg blar igjennom bilder og oppdateringer ser jeg også at det er gode minner jeg kommer til å ta med meg fra året som gikk. Turen til Australia der jeg reiste på egenhånd vil alltid bli husket- familien Duval er fantastiske mennsker og mamma var så bestemt på at jeg skulle dra dit for treffe dem igjen. Sydney er en flott by og det

er mye å se og oppleve der!  Og så fikk jeg nok en gang mulighet til å se masse flotte beagler, møte forskjellige oppdrettere og lære mer om rasen. Jeg hadde tenkt å skrive et innlegg om turen, men som med så mye annet ble det satt på vent. Så jeg har nok glemt å nevne at jeg traff Truda Mawby fra Clarion kennelen, og fikk tilbringe en hel dag med henne. Truda er virkelig en grand old lady innen beagle verden! Og det var en drøm som gikk i oppfyllelse å møte henne! Og jeg var ikke rent lite stolt da hun gav meg en beaglestatue som minne om henne- den kommer jeg til å verdsette høyt hele livet! Turen til Australia var egentlig ment for å hente hjem en julepresang fra familien Duval- Beagelee Finest Memory "Tilly"- og jeg fikk muligheten til å stille henne to dager på utstillingene der nede hvor hun fikk flott kritikk fra dommerne.

I juni dro Egil og jeg til Canada og Vancouver og gjorde nye bekjentskaper innen plottverden. Steve Mohr og hans oppdrett URSUR var en opplevelse og veldig lærerikt! Det blir garantert ikke siste gangen vi drar dit- Egil er allerede i gang med å planlegge neste tur dit til våren. Mens jeg nøyde meg med et nytt tilskudd av beagle, gikk Egil og Arne til anskaffelse av to plotter- Stick og Wind!

Vi fikk vår første revechampion- Kettu Pekon Eno "Ailo" og Foxy ble premiert med 1 rev! I tillegg ble Ellie jaktpremiert med 2 pr hare.

Jeg fortsatte på utdannelsen til eksteriørdommer og gjennomførte alle elevarbeidene og ble innvilget aspirantstatus på 12 raser. Dette skal jeg fullføre i 2019- og forhåpentligvis er jeg klar til å begynne å dømme hunder i løpet av dette året! Det har vært en krevende prosess med mye reising og derfor har det naturligvis blitt redusert med utstillinger hvor jeg har deltatt med egne hunder på. Men til gjengjeld har vi gjort det svært bra på de få utstillingene vi har deltatt på. Terrie ble 3x BIS, Ellie er fullcertet og Poppey har bare blitt slått av Terrie hver gang. I tillegg har Louie- en valp etter Maza og Moon- gjort det veldig bra på valpeshow med flere BIS plasseringer og i tillegg vant han gruppen på Dogs4All på Lillehammer i høst.

Vi har også måttet ta farvel med noen hunder gjennom året: Taiko døde rett før jul i 2017 av alderdom, Izor falt ned og brakk ryggen under gaupejakt og i sommer fikk Lalie flere kreftsvulster som ikke lot seg behandle. Det er like forferdelig hver gang man må ta avskjed, men det er dessverre sånn livet fungerer... De lever heldigvis for alltid i minnene!

Og så har vi sagt velkommen til en hel gjeng med valper i løpet av året! Og det er lite som kan måle seg med små beaglevalper! Elsker hvert øyeblikk jeg får med dem! Og jeg er så takknemlig for at jeg får mulighet til å følge dem også etterpå at de har flyttet herfra! Tusen takk for alle fine bilder og oppdateringer dere har sendt oss gjennom året!

Høsten ble for min del preget av sykdom og mamma sin bortgang. Vi valgte å droppe den årlige turen på harejakt til nord- noe hun syntes var forferdelig, men skjønte hvorfor vi gjorde det. Hun ble gradevis verre og ble mer opptatt av å ordne og planlegge ting. For eksempel planla og bestilte hun en rekke ting i tilfelle hun ikke levde til jul- som å ordne med lefser etc slik at vi ikke skulle savne disse tingene om hun ikke var der. Og jeg tenker at det kanskje også var grunnen til at hun var veldig engasjert i at jeg tok turen til Sverige da muligheten for å bruke Trajam The Tourist fra Canada bød seg.

Jeg har prøvd å snu sorgen til noe positiv og brukt trening aktivt i sorgprosessen- og på tampen av året ble det flere "aldri gjort før". Jeg tok turen til Grand Canaria i desember sammen med mine søsken og pappa- og mer aktiv juleferie tror jeg man skal lete lenge etter:)

Jeg har få målsettinger for 2019- men er det noe jeg har lært i 2018 så er det at livet er skjørt og ting kan endre seg fort. Så derfor skal jeg nyte hvert øyeblikk og gjøre det meste ut av tiden jeg har sammen med de jeg har kjær! Og så blir det vel litt utstillinger, gjøre ferdig dommerutdannelsen og reise litt mer som står på planen:)

Tusen takk for året som gikk- og de beste ønsker for 2019! Må det bli alt du ønsker og mer til!

Klem fra Janne!