Nyheter 2019

Showbeagle
Beagle

Utstillings
sesongen 2011

Beagle

07.01.2019 Forsinket nyttårshilsen

 Vil med dette ønske dere et riktig godt nytt år! Og jeg håper at 2019 blir alt du har drømt om og mer!

I hovedtrekk var 2018 stort sett preget av mamma sin sykdom og bortgang, men når jeg blar igjennom bilder og oppdateringer ser jeg også at det er gode minner jeg kommer til å ta med meg fra året som gikk. Turen til Australia der jeg reiste på egenhånd vil alltid bli husket- familien Duval er fantastiske mennsker og mamma var så bestemt på at jeg skulle dra dit for treffe dem igjen. Sydney er en flott by og det

er mye å se og oppleve der!  Og så fikk jeg nok en gang mulighet til å se masse flotte beagler, møte forskjellige oppdrettere og lære mer om rasen. Jeg hadde tenkt å skrive et innlegg om turen, men som med så mye annet ble det satt på vent. Så jeg har nok glemt å nevne at jeg traff Truda Mawby fra Clarion kennelen, og fikk tilbringe en hel dag med henne. Truda er virkelig en grand old lady innen beagle verden! Og det var en drøm som gikk i oppfyllelse å møte henne! Og jeg var ikke rent lite stolt da hun gav meg en beaglestatue som minne om henne- den kommer jeg til å verdsette høyt hele livet! Turen til Australia var egentlig ment for å hente hjem en julepresang fra familien Duval- Beagelee Finest Memory "Tilly"- og jeg fikk muligheten til å stille henne to dager på utstillingene der nede hvor hun fikk flott kritikk fra dommerne.

I juni dro Egil og jeg til Canada og Vancouver og gjorde nye bekjentskaper innen plottverden. Steve Mohr og hans oppdrett URSUR var en opplevelse og veldig lærerikt! Det blir garantert ikke siste gangen vi drar dit- Egil er allerede i gang med å planlegge neste tur dit til våren. Mens jeg nøyde meg med et nytt tilskudd av beagle, gikk Egil og Arne til anskaffelse av to plotter- Stick og Wind!

Vi fikk vår første revechampion- Kettu Pekon Eno "Ailo" og Foxy ble premiert med 1 rev! I tillegg ble Ellie jaktpremiert med 2 pr hare.

Jeg fortsatte på utdannelsen til eksteriørdommer og gjennomførte alle elevarbeidene og ble innvilget aspirantstatus på 12 raser. Dette skal jeg fullføre i 2019- og forhåpentligvis er jeg klar til å begynne å dømme hunder i løpet av dette året! Det har vært en krevende prosess med mye reising og derfor har det naturligvis blitt redusert med utstillinger hvor jeg har deltatt med egne hunder på. Men til gjengjeld har vi gjort det svært bra på de få utstillingene vi har deltatt på. Terrie ble 3x BIS, Ellie er fullcertet og Poppey har bare blitt slått av Terrie hver gang. I tillegg har Louie- en valp etter Maza og Moon- gjort det veldig bra på valpeshow med flere BIS plasseringer og i tillegg vant han gruppen på Dogs4All på Lillehammer i høst.

Vi har også måttet ta farvel med noen hunder gjennom året: Taiko døde rett før jul i 2017 av alderdom, Izor falt ned og brakk ryggen under gaupejakt og i sommer fikk Lalie flere kreftsvulster som ikke lot seg behandle. Det er like forferdelig hver gang man må ta avskjed, men det er dessverre sånn livet fungerer... De lever heldigvis for alltid i minnene!

Og så har vi sagt velkommen til en hel gjeng med valper i løpet av året! Og det er lite som kan måle seg med små beaglevalper! Elsker hvert øyeblikk jeg får med dem! Og jeg er så takknemlig for at jeg får mulighet til å følge dem også etterpå at de har flyttet herfra! Tusen takk for alle fine bilder og oppdateringer dere har sendt oss gjennom året!

Høsten ble for min del preget av sykdom og mamma sin bortgang. Vi valgte å droppe den årlige turen på harejakt til nord- noe hun syntes var forferdelig, men skjønte hvorfor vi gjorde det. Hun ble gradevis verre og ble mer opptatt av å ordne og planlegge ting. For eksempel planla og bestilte hun en rekke ting i tilfelle hun ikke levde til jul- som å ordne med lefser etc slik at vi ikke skulle savne disse tingene om hun ikke var der. Og jeg tenker at det kanskje også var grunnen til at hun var veldig engasjert i at jeg tok turen til Sverige da muligheten for å bruke Trajam The Tourist fra Canada bød seg.

Jeg har prøvd å snu sorgen til noe positiv og brukt trening aktivt i sorgprosessen- og på tampen av året ble det flere "aldri gjort før". Jeg tok turen til Grand Canaria i desember sammen med mine søsken og pappa- og mer aktiv juleferie tror jeg man skal lete lenge etter:)

Jeg har få målsettinger for 2019- men er det noe jeg har lært i 2018 så er det at livet er skjørt og ting kan endre seg fort. Så derfor skal jeg nyte hvert øyeblikk og gjøre det meste ut av tiden jeg har sammen med de jeg har kjær! Og så blir det vel litt utstillinger, gjøre ferdig dommerutdannelsen og reise litt mer som står på planen:)

Tusen takk for året som gikk- og de beste ønsker for 2019! Må det bli alt du ønsker og mer til!

Klem fra Janne!