Åpenhet fra oppdretter....

Vi har holdt på med oppdrett av beagler i over tjue år og det har heldigvis vært svært få tilfeller av sykdommer eller skader på de valpene vi har oppdrettet. Helse har alltid stått i fokus når vi har planlagt neste generasjon- og med dagens hjelpemidler som ulike gentester er det blitt enklere med årene. Men man vet at avl er vanskelig og at det kan- til tross for at man prøver å unngå det- oppstå ting man ikke var forberedt på eller hadde kjennskap til. Det har vi erfart både som valpekjøper og som oppdretter.

Jeg er opptatt av at det skal bli større toleranse for åpenhet hos oppdrettere- at man skal tørre å si at det faktisk dukket opp sykdom eller defekter i linjene "mine" som jeg ikke visste om. Altfor mange ganger blir sykdommer tiet i hjel eller man finner på dårlige unnskyldninger for å bortforklare den egentlige årsaken. Hva hjelper det med forklaringer som at hunden mest sannsynlig har fått flått bitt eller gått med flexibånd når den ligger å hyler over smerter fra beagle pain syndrome? De aller fleste beagler kommer borti flått flere ganger hver sesong- det gjør i allefall mine beagler- og jeg har til dags dato aldri hatt syke hunder som følge av at de har gått i flexibånd. Heller aldri opplevd at de løper ut i så stor fart at de blir kastet tilbake når linen ikke går lengre og dermed skader nakken? Det nytter heller ikke å avfeie eller bortforklare sykdom med norske beagler ikke er rammet- at de nye sykdommene det testes for bare rammer beagler fra showlinjer. Å stikke hode i sanden eller se en annen vei hjelper ikke rasen. Ja- beaglen er en frisk rase, men når det dukker opp ting er det viktig at vi tar tak i det sånn at rasen kan fortsette å være en frisk rase.  

I 2017 kjøpte vi en voksen beagle tispe fra Serbia- Got To B Part Of My Heart "Maza". Hun hadde en interessant stamme bak seg og hadde gjort det svært bra på utstillinger. Det var også tatt flere gentester på henne og hun var fri for MLS, NCCD, IGS, PKA og POAG. Hun hadde to kull etter seg i Serbia der hun hadde født henholdsvis 8 og 7 valper. Til min kjennskap var valpene fra disse to valpekullene friske. Det var heller ingen indikasjoner på at "Maza" hadde hatt noen sykdommer mens hun bodde hos tidligere eier- og gjennom den tiden hun har vært her så har hun vært frisk og rask. Aldri behøvt veterinær tilsyn eller behandling for noe. 

Fantas Brand Manhatten Skyline "Moon" er en import fra Russland som gjorde det svært bra på utstillinger der før han kom til Norge og fortsatte suksessen her. Han hadde en spennende stamtavle bestående av hunder fra Australia, USA og Russland.  "Moon" var genetisk fri for MLS; NCCD, IGS og POAG- og var ellers en frisk hund som ikke hadde trengt behandling fra veterinær for noen sykdommer eller skader. Så jeg parret "Maza" med "Moon" og det ble født 2 valper- begge hanner. Jeg ønsket opprinnelig å beholde en tispevalp etter Maza, og hadde ikke noe plan om å beholde en hannvalp. Men begge valpene i dette kullet hadde et særdeles lovende eksteriør og det ble til at jeg beholdt en hannvalp. Denne valpen gjorde det særdeles bra på utstillinger og hadde noe av det beste eksteriøret jeg har oppdrettet. 

Som sagt så ønsket jeg å beholde en tispevalp etter Maza og derfor rådførte jeg meg med veterinær før jeg parret "Maza" på neste løpetid. Planen var ikke å parre henne på neste løpetid, men da en hanne jeg hadde høyt på ønskelisten plutselig kom til Sverige ble det er valg jeg tok. TraJam The Tourist "Johnny" var en canadisk beagle som hadde gjort det svært godt på utstillinger i Canada og USA. Han hadde avlet svært godt og gitt flotte og friske avkom etter seg. Han var testet fri for alle sykdommer det er mulig å teste beagler for.. Så sensommeren 2018 ble "Maza" parret med "Johnny" og nok en gang ble det bare født 2 valper- 1 hanne og 1 tispe, men tispevalpen døde dessverre under fødselen. Og siden jeg hadde beholdt en valp fra forrige kull ble det av den grunn ikke aktuelt å beholde nok en hanne.  

Balto
Så da mailen om Balto (fra første kullet til Maza) kom var det som å få et knytteslag i magen. Og man går gjennom et hav av spørsmål og refleksjoner. Hvordan er dette mulig, hva kunne jeg ha gjort annerledes, hvor kommer dette fra, hva, hvordan, hvorfor.... Det viste seg at "Balto" hadde blitt syk og gjennomgått mye undersøkelser før det ble satt en diagnose. Han hadde fått en sykdom som het: Immunmediert Polyartritt (IMPA). 

Det hadde startet med at Balto hadde oppført seg annerledes de siste dagene- hylt til når det ble trukket i bånd etc. Etterhvert forverret det seg og han hylte til mens han var på do og når eier ville åpne munnen for å sjekke. Siklet ekstra- noe han ikke pleide å gjøre. Ved undersøkelse av veterinær er han øm/smertefull ved forsiktig bevegelse av hode og ved forsøk på å åpne munnen. Også noe øm/smertefull når man kjenner på buken hans. Det vurderes om det kan være beagle pain syndrom, men dette går de snere bort fra grunnet resultater fra andre undersøkelser.. Blodprøver viser avvik på leukocytter, forhøyet CRP og ALP. 

Det blir flere veterinærbesøk med ulike undersøkelse- deriblant tas det utstryk fra leddvæske på 4 ulike ledd. På bakgrunn av funnene som blir gjort ved utstryk av leddvæsken blir det konkludert med at Balto har IMPA.

Hva er Immunmediert Polyartritt (IMPA)?

Immune Mediert Polyartritt  er en sykdom hvor immunsystemet setter i gang en betennelsesrespons i leddene- noe som forårsaker smerter og hevelser i leddene. Immunsystemet aktiveres og sender feilaktig ut hvite blodlegemer til leddene som for å bekjempe betennelsen i leddene. De hvite blodcellene frigjør kjemikalier og enzymer i væsken som omgir leddene, og forstyrrer den beskyttende funksjonen til leddvæsken. Før en IMPA diagnose kan stilles må veterinæren være sikker på at det ikke er en underliggende infeksjoner eller kreft som kan ha utløst hevelse/smerten i leddene. Fordi de hvite blodcellene angriper leddene uhensiktsmessig, kalles IMPA noen ganger en autoimmun sykdom. IMPA kan oppstå uavhengig eller i kombinasjon med mer alvorlig immunmediert sykdom der andre kroppssystemer er berørt. IMPA sees ofte hos hunder enn katter, men kan forekomme hos begge artene.

"Poly” refererer til det faktum at denne tilstanden påvirker mer enn ett ledd og ‘immun-mediert’ angir at det er kroppens eget immunsystem som faktisk fører til at symptomene oppstår. IMPA kommer i to former:

  • Erosiv (destruktiv)
  • Ikke-erosiv (som er den vanligste årsaken til polyartritt hos hunder
IMPA forårsaker smertefulle, hovne ledd. Hunden er ofte mindre aktiv og kvier seg for å bevege seg. Den kan gi uttrykk for smerte under bevegelse. Når leddene i ryggraden påvirkes, kan hunden hyle av smerte når nakken berøres eller man drar i halsbåndet på dem. I den tidlige fasen av sykdommen kan det hende at hunden får feber og har dårlig matlyst. Hevelsen i leddene kan være subtil og vanskelig å oppdage. Lengre nede på siden ses en video av en hund med IMPA.

Det er mange likhetstrekk mellom IMPA og Beagle Pain Syndrome (SRM), men det som skiller dem i hovedtrekk er at det er ulike deler i kroppen som rammes. Beagle Pain Syndrome rammer hjernehinnen og deler av ryggraden, mens IMPA rammer leddene. 


Symptomer på IMPA:

  • feber
  • appetittmangel
  • apati
  • motvilje til å flytte seg
  • stivhet
  • halthet
  • leddsmerter og hovne ledd
Behandling:

Hunden har stått på langvarig kortison behandling (Prednisolon 5 mg) med gradevis nedtrapping over lang tid. 

Veterinær Sam Goldberg i England forteller at prognosene på beagler med IMPA diagnose er gode, men at det er viktig med langvarig behandling med kortison for å unngå tilbakefall. Det ser heldigvis ikke ut til å føre til leddskader hos hundene som rammes. 

Hunter

Det har vært flere tilfeller den siste tiden med (jakt) beagler her i Norge som har fått beagle pain syndrom og jeg får ofte henvendelser fra eierne til disse hundene med ulike spørsmål. Det er lite informasjon å finne om beagle pain syndrome og jeg har skrevet litt om det på hjemmesiden så jeg antar at det er derfor de kontakter meg. Det ser også ut til å være  litt variable kunnskap hos veterinærer om beagle pain syndrome- som har resultert i at beagler har kommet i gang med kortisonbehandling for sent eller i for liten dose slik at de har dødd.  Så i et forsøk for å spre kunnskap opprettet jeg et forum på facebook for beagle pain syndrom. Det var her jeg ble gjort oppmerksom på at hannvalpen i siste kullet til Maza hadde fått diagnosen "beagle pain syndrome". Etterhvert fikk jeg også informasjon på melding med litt mer utfyllende info om symptomer, behandling etc. 

Det oppdages at Hunter skjelver litt etter tur og når han sover, men man anser at dette ikke er noe unormalt eller alvorlig. Han er mindre kontaktsøkende enn vanlig, men fremdeles ikke slik at man blir bekymret. Neste dag virken han veldig uinteressert i eier, lek og tur- og eier blir mer bekymret, men ser det an. Gjennom dagen spiser og drikker han ingenting. På tur vil han ikke gå særlig- og eier legger merke til at han rister litt i bakbeina som om han skjelver av redsel eller kulde. Han virker slappere og sover mye. På kvelden kontaktes veterinær og det avtales at hun ser det an til neste dag.

Neste dag oppsøkes veterinær. Temperaturen er 40 grader (feber). På undersøkelser om Hunter er villig til å bøye/vri på kroppen gir han uttrykk for smerter. Han er stiv i nakken og piper når det trykkes på den. Det tas blodprøver som viser en forhøyet CRP på 210. Veterinær gir hunden en injeksjon med kortison, intravenøs væskebehandling og smertestillende. 

Hunter skal fortsette på Prednisolon de neste 10 dagene. Først på 40 mg (20 mg x 2) pr dag i 3 dager og deretter på 30 mg pr dag i 7 dager. Det er avtalt nytt veterinærbesøk for videre behandling.

Egne betraktninger

For meg er det nærliggende- og jeg vet at jeg beveger meg ut på farlig farvann nå med å trekke i tvil fagfolks beslutning- å tenke at diagnosen som er gitt kanskje ikke er riktig. At symptomene som blir beskrevet på Hunter stemmer overens med symptomene som Balto hadde. Også der tenkte de første på beagle pain syndrome siden Balto viste smerte i nakkeregion, men videre undersøkelser av leddvæske førte til IMPA diagnose. Man fastsetter oftes diagnosen om beagle Pain Syndrome basert på symptomer og hvordan de responderer på steroide behandling (kortison), men skal man få en korrekt diagnose må det tas ryggmargsprøve av hunden mens den har anfall og før den får kortison behandling. Selve behandlingen for IMPA og BPS er lik- begge gis steroide behandling (kortison) over lang tid,  så det spiller liten rolle hva den egentlige diagnosen er. 

Og bare sånn at det er klart- det spiller ingen rolle for meg om diagnosen er riktig eller ikke. Det er uansett forferdelig at to av valpene fra mitt oppdrett har blitt syke og må behandles med kortison. Jeg skulle bare ønske at man kunne finne en årsak til hvorfor noen hunder blir rammet av det slik at man kunne utarbeidet en gentest for det. 

Hvorfor to kull på en tispe som har gitt syk valp i første kullet?

Det er lett å være etterpåklok og tenke at man burde ikke ha parret Maza på ny når det dukket opp en syk valp i første kullet. Men fakta er at jeg hadde ingen indikasjoner på at det var sykdom på en valp i første kullet da jeg parret henne eller når valpen ble født/levert. Jeg hadde beholdt kullbroren og han var frisk. Og informasjonen om Balto sin sykdom kom på et senere tidspunkt. 

Det første jeg gjorde da jeg fikk informasjonen om at Balto hadde IMPA var å lese meg opp på sykdommen. Jeg var i kontakt med veterinærer i utlandet og fikk informasjon fra dem om IMPA- og basert på den informasjonen jeg fikk ble det enkelt for meg å utelukke Maza fra videre avl. 

Åpenhet er viktig..
Hver gang en valp skal reise til nytt hjem så  oppfordrer de nye eierne om å ta kontakt med meg om det er noe de lurer på- og jeg pleier å si at jeg heller vil ha 1000 spørsmål på telefon eller e-post fremfor å lese på et forum på facebook om en hund fra mitt oppdrett. Det er ikke alltid jeg er tilgjengelig der og da, men jeg pleier å følge opp alle henvendelser- uavhengig om det er gode eller dårlige nyheter. For som oppdretter er det uansett lærerikt og nyttig med den informasjon man får. Ingen oppdrettere ønsker å avle syke hunder og derfor er man takknemlig for all informasjon man får- også den som går på sykdom og skade- slik at man i fremtiden kan prøve å unngå å avle på de samme feilene. Åpenhet er derfor viktig- både mellom valpekjøpere og oppdrettere, men også mellom oppdrettere. 

Kilder: https://vetspecialists.com/immune-mediated-polyarthritis-impa/