Når ting går greit- når parringene går som planlagt, valpefødselene er uproblematisk og hundene er friske så tar man ting litt for gitt. Man klager over små bagateller som mangel på søvn, men synest egentlig at man lever et drømmeliv omgitt med de nydeligste vesner på fire bein. Jeg elsker å være oppdretter og nyter hvert sekund jeg får tilbringe med valpene- små dammer med tiss på gulvet, merker etter spisse melketenner på møbler, eller resultatet av ulike kreative leker med doruller eller bunker med kopipapir bekymrer meg i svært liten grad. 

Men når ting ikke går som planlagt- slik som det absolutt ikke gjør denne gangen- så skulle jeg ønske at jeg kunne sette livet på pause eller spole fort over det! Det er litt som når man ser på en skrekkfilm- man gjemmer seg bak puten under de skumle scenene, men kan likevel ikke la være å gløtte litt innimellom. Sånn er livet mitt for øyeblikket- og det er ikke engang meg det er synd på. 

Tilly ble gradevis dårligere utover søndags kvelden og natten: Jeg er så takknemlig for at jeg har verdens beste veterinær- som stiller bokstavelig talt opp til alle døgnets tider og gir gode råd og veiledning. Bruk eller overbruk av antibiotika har vært et tema her i Norge- spesielt i forbindelse med corona og utfordringene Italia stod ovenfor med mye resistens. Veterinæren som foretok keisersnittet har en restriktiv holdning til det og mente at det ikke var behov for antibiotika etter operasjonen. Vel hjemme igjen ble Tilly gradevis dårligere utover kvelden og jeg ringte først min egen veterinær som gav meg råd om å gi 3 tbl med Noroclav og 1,5 tbl med Metacam (smertestillende). Hun bad meg ringe veterinæren som utførte operasjonen for å høre hva han mente først- før jeg eventuelt satt i gang behandling- han var overrasket over at hun var dårligere og rådet meg til å gi 1 tbl med noroclav. I forhold til smertestillende så hadde hun fått det i fobindelsen med operasjonen og skulle ikke trenge det. Men skulle det bli behov for det måtte jeg bare gi henne 1 tablett. Jeg har mest tillit til egen veterinær- hun kjenner hundene og vi kjenner henne- og valgte derfor å følge hennes råd! Og takk og pris for det kan jeg si nå i etterkant. Tilly hadde ingen enkel natt- hun måtte bæres ut på toalettet og tok ikke til seg mat- jeg har tryglet og bedt og tilbydt henne ALT mulig i håp om at noe skulle falle i smak. En nystekt pizzabit (1cm x 0,5 cm) gikk ned, men det tror jeg var mest fordi jeg bad henne så instendig om å spise litt! Hun hadde problemer med å holde balansen og satte ikke beina skikkelig under seg. Da jeg ringte Eli på mandag morgen og beskrev Tilly så rådet hun meg til å komme, men bad meg informere veterinæren som utførte keisersnittet. Da han fikk høre om hvordan ståa var med Tilly- bad han oss om å kjøre henne direkte bort til Eli for å få væskebehandling og injeksjoner med antibiotika. Tilly var svært medtatt da vi kom til Eli- hun ble undersøkt med både ultralyd og røntgen- som begge bekreftet mistanken om en kraftig betennelse i livmor og bukhinnen- så da var det bare å kjøre på med intensiv behandling med bredspektrert antibiotika og smertestillende. I tillegg ble hun lagt på væskebehandling. Jeg er sykepleier av yrke- så jeg tok henne med hjem med instrukser for videre behandling. Tilly har stort sett ligget pal i hele dag- hun orker ikke gå ut på egenhånd så vi bærer henne ut for å tisse. Hun takker fortsatt nei til all mat- leverpostein, skinke, pizza, tørrfor, vom og hundemat- you name it.... Senere på kvelden kom Poppey på sykebesøk- og Poppey sin elleville energi smittet tydeligvis over for Tilly spiste 7 tørrknotter, mens Poppey oppdaterte henne på all sladder som har skjedd i helgen. 

Jeg har så dårlig erfaring med bukhinnebetelense fra den gang Hawana ble syk. Jeg har også opplevd det med Nicko. Begge gangene gikk det bra- men tok en evighet før de ble bra igjen. Historien om Hawana skrev jeg ned og var ikke relatert til keisersnitt- du finner den HER Jeg er forsiktig optimist- da jeg vet at ting kan snu fort og at det er lite man kan gjøre om ikke immunforsvaret spiller på lag! Så i kveld ber jeg til høyere makter og ber dem holdene en hånd over Tilly!

Midt oppi alt er jeg super takknemlig for at jeg sånne fine tisper hjemme- særlig Terrie har imponert meg og tatt til seg valpen til Tilly. Den hadde aldri klart seg- i og med at Tilly ble så syk- om ikke Terrie hadde overtatt den. Jeg hadde med meg Poppey bort til Eli i dag og tok røntgen av henne- og (jeg sier dette med et oppgitt smil rundt munnen) og den viste- surprise, surprise (trommevirvel høres i bakgrunnen) at hun venter en (1!!!!!) valp- det verste utgangspunktet man kan tenke seg. Ender ofte opp med keisersnitt fordi hormonene som startert fødselen ikke er tilstrekkelige. Vel, vel- i morgen er en ny dag og det er håp i hengende snøre! Ja livet som oppdretter byr på opp og nedturer- men fordelen er at vi oppdrettere er bygd opp omtrent som en gullfisk i en rund bolle. Når man har tatt seg en runde eller to så glemmer man alt det vonde og husker på alle de fine stundene der man blir overøst med beaglekisses. Og ingenting lukter bedre enn valpepels. Hmmmmm

Sender en bønn til høyere makter og ber dem passe ekstra godt på Tilly i natt- vil så gjerne beholde henne lengre. Fineste Tilly<3 Elsker deg, Pilly jenta:)

Dere lurer sikkert på hvordan det går med Tilly. Hun var rimelig trøtt og vi bar henne inn og la henne i senga i stua. Der sov hun utover mot kvelden. Jeg la merke til at hun lå unormalt stille og ikke byttet liggestilling de første timene- så vi begynte å snu henne regelmessig for å sikre at blodsirkulasjonen og forhindre liggesår. Utoverkvelen ble hun dårligere- temperaturen steg til over 40 og hun hadde store smerter. Hun pleier ikke å gjøre så mye utavseg- så når Tilly skriker høylytt vet vi at hun ikke har det bra. Jeg kontaktet min egen veterinær først- for det er henne jeg har mest erfaring og tillitt til. Så ble det oppstart på antibiotika og smertestillende. Gjennom natten har vi måttet bære henne ut for å gå på do og lagt henne tilbake i senga etterpå. Min kjære ektemann har sovet ved siden av henne i hele natt. Smertestillende har ikke fungert optimalt for hun har hatt flere episoder med hyling i natt. Dosen er blitt økt i samråd med veterinær. På formiddagen i dag- søndag- så er temperaturen på vei ned til under 40. Tilly drikker litt vann, men takker nei til alt av mat. Selv skinke- og det sier vel sitt om hvor dårlig hun er. Så det ligger en dempet stemning over huset i dag. 

Jeg har felt noen tårer denne helgen- først og fremst for de som man ikke fikk med hjem, men også fordi jeg kjenner på tristheten over at ting ikke går sånn som man håper. Livet som oppdretter byr som sagt på opp og nedturer- og når man står midt oppi nedturene er det vanskelig å huske oppturene. Men det kommer- livet går videre og som noen sendte meg i melding i går" man må være glad for de valpene man faktisk får. Det skal bare en super valp til".Og det vet jeg- bare gi meg en dag eller to til å sørge og omstille meg- og så er man tilbake i ringen igjen. Jeg gruer meg også til uken som kommer for jeg vet at jeg denne gangen dessverre må skuffe flere av dere som har ventet på valp!    #livetsomoppdrettereringendanspåroser